Hvitt gull

Skiboms fra hele verden flokker til Canada og den perfekte puddersnøen.

L

angt inne i skogen i British Columbia, Canada, sitter Joel Frans (30) og mørner lårene i en varm kilde.
– Wow! Det er nesten uvirkelig å sitte her i en kulp som er så varm at man omtrent ikke kan bade i den, når det samtidig snør.
Joel er på skiferie i Canada. Landet som kalles «The Great White North» er et pilgrimsmål for skiboms fra hele verden.

I dag er det hviledag, da bader han kroppen i varme kilder istedenfor meterdyp puddersnø. Fra en sprekk i berget pipler det ut vann som holder over 40 varmegrader. Livet er ålreit. Slik det jo skal være for en skiboms.

Den svenske snekkeren, til vanlig bosatt i Tromsø, har tatt pause fra byggeoppdragene og tilbringer seks uker i bobil i Canada.

– Hvor jeg enn reiser har jeg hjemmet mitt med meg. Det gjør at alt blir så enkelt. Jeg behøver ikke booke hotellrom. Hører jeg at det snør på andre siden av fjellet, så setter jeg meg i bilen og kjører dit. Når jeg kommer ned fra tur er det bare å skru på varmen, sette på kaffe eller ta frem en kald øl fra kjøleskapet. Det gir stor frihetsfølelse.

Published in VG Helg 8th of february, 2014

© Kristin Folsland Olsen
Avslapning. Joel Frans tar en velfortjent hvil i de varme kildene
Hvitt-gull-5
På jakt etter pudder. Rogers Pass i Cananda.

Topptur på ski

Dette bør du vite om pudder og skikjøring

Puddersnø
Er fersk, urørt, tørr snø som inneholder mye luft.

Randonee-utstyr
Er alpinski til bruk på topptur. Med bindinger som kan frigjøre hælen mens man går oppover, og med feller under skiene som skaper friksjon, kan man gå til fjells for å kjøre på ski.

Pudderparadis
Her er det gode muligheter for å finne fin tørrsnø i store mengder: Whitewater Resort i BC, Canada, Niseko i Japan, Mt. Baker i Washington State, USA.

Januar og februar er skibomsens beste måneder. Ukene på ski i Canada gjør Joel sterk og klar for skisesongen hjemme i Nord-Norge. Men den absolutt viktigste grunnen til å reise er den uovertrufne, perfekte snøen.

– Alle skikjørere er på jakt etter det bunnløse pudderet, og det sies at det finnes her.

Med fem-seks skidager i uka blir det en god dose med puddersvinger for entusiasten. Stort sett er Joel og kompisene på topptur, og området Rogers Pass har blitt en favoritt. Her er det god tilgang til store, alpine fjell, og det finnes noe for enhver smak. Åpne flanker, snill skogskjøring, spektakulære isbreer, spisse topper eller bratte snørenner.

Som kjent: Burgere og biler er større i Canada. Det er fjellene også. Etter halvannen måned på tur regner Joel med å ha gått mer enn 35.000 høydemeter med ski på beina. Det tilsvarer fire ganger opp på Mount Everest. Men til Mount Everest er det jo ingen vits i å dra. Det er i Canada puddersnøen finnes!

– Å stå på ski i dyp puddersnø er en flytende følelse. Det er nesten som en spirituell opplevelse hvor man føler seg fri og vektløs.

Hva er det så egentlig som er så spesielt med dette pudderet? Hvorfor går alle skikjørere av hengslene og oppfører seg som sprengkåte tenåringer, når værmelderne varsler om snøvær?
– Det er veldig vanskelig å forklare, sier skifantast Franzi Shoniker (61).

Den Østerrikske kvinnen har stått på ski siden hun var 4 år gammel, og ser på skikjøring som den største gleden i livet. For 34 år siden flyttet hun til den lille byen Nelson i Canada og ble skiboms på heltid.

– Å stå på ski i dyp puddersnø er en flytende følelse. Det er nesten som en spirituell opplevelse hvor man føler seg fri og vektløs.

Forrige sesong gikk Franzi glipp av kun fire skidager i skianlegget Whitewater utenfor Nelson. Det gjorde henne til den nest mest ivrige skikjøreren i byen. Når heisene stenger en gang utpå våren har Franzi som regel cirka 30 flere skidager foran seg. Til langt uti juni er det mulig å gå topptur i området. Det finnes ingen aldersgrense for skiboms, mener Franzi.
– Gutta jeg går toppturer med er i 70-80 års alderen. De har vært i fjellet i hele sitt liv. Dessverre har 90-åringene falt av lasset, forteller hun.

I bobilen gjør Joel seg klar for dagens eventyr. Studerer kartet mens han spiser nystekte egg og drikker kaffe. Pusser skibrillene, pakker sekken, kler på seg. I nabo-bobilen gjør skikompisene det samme. De har blitt enige om avgang i åttetiden. Joel putter tannbørsten i munnen og tar med seg utstyret ut. Pusser tennene mens han fester fellene under skiene.

Et hvitt, luftig teppe har lagt seg tykt over landskapet i løpet av natten. Det er ikke et vindpust ute, lufta er isteden mettet av forventninger. Pirrende forventinger om dyp snø, dyp glede. Glitrende snøfnugg daler sakte mot bakken, som stjernefall i miniatyr.

Joel begynner å spore. Det er tungt å gå først og brøyte vei gjennom all snøen, men tanken på utforkjøringene som venter gjør underverker for motivasjonen. Kompisgjengen sikk-sakker seg opp igjennom skogen. Går de i ett er gjerne 600 høydemeter unnagjort i løpet av en time. De fortsetter frem til det er matpakketid. Tar pausen på toppen av en fin ryggformasjon i fjellet. Diskuterer hvor de skal kjøre ned.
Joel spenner skistøvlene og setter utfor. Det er så mykt! Allerede i den første svingen skjønner han det. Dette kommer til å bli episk.

Franzi har vært tilbake i Østerrike og stått på ski der, men det blir ikke det samme. Det er for mye folk og snøen er ikke like dyp. Forholdene er mye bedre i Whitewater. Området er kjent for å ha gode snøfall vinteren igjennom. Og når det kommer store «pudderdump» gjelder det å være klar, for det er mange om beinet. Pudderet blir fort oppkjørt.

– Det er veldig viktig å ta den første stolheisen, sier Franzi.
– Når du får oppleve de dagene med fantastisk skiføre, så sitter følelsen i kroppen for alltid. Jeg har flere ganger tenkt at dersom jeg dør nå så er det ok, for jeg er så lykkelig.
Franzi er salig i blikket, og et smil brer seg i ansiktet hennes.

– Jeg ser på den som en spesiell gave, snøen. Den kommer jo fra himmelen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Recent Posts